- Accessionsnummer
- OM-1985-0002
- Sakord
- husgeråd; kruka; kärl
- Sakord, engelska
- jarjar; household utensilhousehold%20utensil
- Sakord, korea
- 가정용구 家庭用具%EA%B0%80%EC%A0%95%EC%9A%A9%EA%B5%AC%20%E5%AE%B6%E5%BA%AD%E7%94%A8%E5%85%B7
- Titel
- Porslinsskål med pionmönster i underglasyrblått
- Titel, engelska
- Porcelain jar with underglaze cobalt blue peony design
- Titel, koreanska
- 백자 청화 모란 무늬 항아리 白磁 靑畵 牡丹文 壺
- Period, engelska
- Joseon dynasty (1392–1910)
- Beskrivning, engelska
The Joseon dynasty was founded in Hanseong (present-day Seoul) by General Yi Seong-gye in 1392. Its territory corresponded largely with present-day North and South Korea. Major economic and administrative reforms, following the adoption of Neo-Confucianism as the state ideology, were made during the Early Joseon period. The dynasty renounced Buddhism and confiscated the estates and properties of Buddhist temples, which consequently reduced the religion’s position of authority within society. King Sejong the Great (reigned 1418-1450) invented Hangeul, the Korean alphabet in 1443, although the Chinese written language continued to be predominant within the academies and in government until the late Joseon period. The Japanese invasion of Korea (1592-1598), led by the Kanpaku Toyotomi Hideyoshi, devastated the Korean Peninsula. There were also two invasions by Manchurians (1627 and 1636) that attempted to change Korea’s alliance with Ming dynasty China. The 26th King of the Joseon dynasty, Gojong, established the Daehan Empire in 1897 and became the first emperor of Korea. In 1905, Korea was forced to sign the Japan-Korea Protectorate Treaty that deprived Korea of diplomatic sovereignty and made it a protectorate of Japan. In 1910, Japan annexed Korea into its empire, starting the Japanese colonial period in Korea.
Joseon society had a rigid social hierarchy. Although it was possible to move up and down within the social stratification, noble families of civil or military officials, known as Yangban, were at the top of the social structure; and a serf-like class, known as Nobi, were at the bottom of society. There was a movement for social reform known as Silhak, starting in the 18th century, which advocated a practical method of ruling, rather than strict adherence to Confucian ideology. Silhak scholars were particularly in favour of administrative and economic reforms.
The arts of Korea continued to develop under the Joseon, now with Neo-Confucianism as a major influence. The literati embraced Chinese styles of landscape painting. Buncheong ceramics developed from Goryeo celadon ware and thrived for the first two centuries of the Joseon Dynasty. It was then replaced by porcelain, mainly white and blue-and-white porcelain. The Neo-Confucian elite had austere aesthetics, and white symbolized purity and frugality.
- Beskrivning, korea
1392년 조선 왕조를 세운 이성계는 지금의 서울인 한양에 도읍을 정했다. 조선왕조의 영토는 오늘날의 북한과 대한민국을 포함하는 한반도 지역으로 압록강과 두만강으로 국경이 확정되었다. 조선 초기에는 성리학을 사회·철학적 지도 이념으로 선택하고 주요 경제 및 행정 개혁 정책을 실시했다. 조선 왕조는 불교를 배척하고 사찰의 노비와 토지를 몰수하여 조선 사회 내에서 불교의 종교적 권위가 실추되고 입지가 매우 좁아졌다. 세종대왕(재위 1418~1450)이 1443년에 한글을 창제하였으나 양반들과 왕실에서는 한자를 주요한 기록 언어로 사용하다가, 조선 후기에 이르러서야 한글의 사용이 활발해졌다. 1592년(선조 25)에는 일본의 도요토미 히데요시(豊臣秀吉; 1537~1598)가 일으킨 임진왜란이 1598년까지 지속되며 조선의 토지가 황폐해지고 사회가 혼란해졌다. 또한 후금이 침입한 1627년 정묘호란과 후금이 국호를 청으로 바꾸고 침입한 1636년 병자호란으로 인해, 조선은 청과 군신관계가 되고 명과의 국교 단절을 강요 받았다. 1897년 고종(재위 1863~1907)이 조선의 국호를 대한제국으로 고쳐 선포하고 자주독립국가의 황제가 되었는데, 1905년 고종 황제가 비준하지 않았음에도 일본이 강제로 을사조약을 체결 및 집행하여 대한제국은 외교권을 박탈당했으며 일본통감의 지배를 받게 되었다. 1910년에는 일본이 한일합병조약을 강제로 체결하여 대한제국의 주권을 강탈하고 1945년까지 일제강점기를 지속했다.
조선 사회에는 철저한 신분제 질서가 자리잡고 있었다. 각 계층 안에서의 신분적 지위 변동은 가능했지만 사회 지배층인 양반 사대부와 사회 최하층인 천인 노비, 그리고 그 사이에 중인과 상민 계층이 엄격히 구분되었다. 18세기에 농민층이 분해하고 상품화폐경제가 발전하는 사회 변화와 더불어 사회개혁사상인 실학이 등장해 성리학의 한계를 비판 및 극복하고 통치 체제를 개선하기 위한 현실적인 방안들을 모색하려는 움직임이 일어났다. 실학자들은 토지제도와 수취체제를 개혁하고 농업경영을 개선하며 상공업을 진흥할 대책을 연구하고 제시했다.
조선시대에는 유교적 미의식의 영향을 받은 미술이 발전을 거듭했다. 양반들은 중국의 화풍을 수용한 문인화, 특히 산수화를 그렸다. 고려청자로부터 탄생한 분청사기가 15~16세기에 해당하는 약 200년간 제작되었고 이어 백자와 청화백자가 만들어졌다. 성리학에 기반한 철학적 사고를 가진 사대부들은 검소한 미적 취향을 지녔으며 백색이 상징하는 결백함과 질박함을 아름답게 생각했다.
- Period, koreanska
- 조선 시대 (1392 – 1910)%EC%A1%B0%EC%84%A0%20%EC%8B%9C%EB%8C%80%20%281392%20%E2%80%93%201910%29
- Datering, engelska
- Late 19th century–early 20th century
- Datering, korea
- 19세기 후반 - 20세기 초반
- Utställning - planerad
- Samlingar från Korea
- Beskrivning
- Östasiatiska museets koreanska samling består av 510 föremål och fragment, samt 29 fotografier, och täcker ett tidsspann som sträcker sig från De tre kungarikenas tid (57 f. Kr – 668 e. Kr) fram till 1900-talet. Samlingen innehåller huvudsakligen keramik och metallföremål, men även ett antal målningar, kalligrafier och frottagemålningar, möbler i trä, textilier samt några lackarbeten och föremål i glas och sten. Grunden till samlingen består av föremål som donerades av kung Gustaf VI Adolf; den första officiella person i Sverige att intressera sig för koreansk konst och arkeologi. Han besökte Korea 1926 och gav under sin livstid ett antal föremål till museet. Fler föremål testamenterats sedan som gåva. Den största delen av den koreanska samlingen består av föremål som museet införskaffade under 1970- och 1980-talet genom inköp och gåvor från läkare och sjuksköterskor som arbetat på det svenska Röda korsets sjukhus i Busan under och efter Koreakriget (1950-1953), samt från svenska diplomater och affärsmän.
- Tidpunkt - Öppnad/Start
- 20182018
- Utställning, del av - planerad
- Korea collections - Joseon
- Utställning, monterdel - planerad
- Korea collections 2 - Joseon - Ceramics 1
-
- Korea collections - Joseon - Ceramics 1
- Land - ursprung
- Nordkorea
- Geonames-referens
- sws.geonames.org
- Källor, Wikipedia - beskr. av
- sv.wikipedia.org
-
- Sydkorea
- Geonames-referens
- sws.geonames.org
- Källor, Wikipedia - beskr. av
- sv.wikipedia.org
- Världsdel - ursprung
- AsienAsien
- Geografiskt namn - annat
- KoreaKorea; Östasien%C3%96stasien
- Beskrivning
Den här globformade krukan har en vid mynning och utsvängd kant. Foten är låg och har nästan samma omkrets som mynningen vilket ger krukan ett välbalanserat utseende. Två identiska pionkvistar är målade i underglasyrblått på varsin sida av kärlets utbuktande kropp. Kvistarna brer ut sig åt höger och har två blommor vardera, en i full blom i mitten och en knopp längst ut på kvisten. Motiven är målade i gureuk-stil vilket betyder att konturerna målats i mörkare blått och sedan fyllts i med lavering i olika nyanser. Den konsekventa användningen av olika nyanser förhöjer den konstnärliga kvaliteten på dekoren. En mörkblå nyans har används till blombladens inre och ljusare blått till resten av blombladen, förutom bladens ytterkanter som behållits helt vita. Ett meandermönster (åskmönster; koreanska: noemun) pryder krukans hals. Dubbla linjer går längsmed krukans mynning och en enkel linje längs krukans fot. På vissa ställen har det blå pigmentet runnit ut i glasyren vilket gjort motivet något suddigt. Den jämna vita glasyren skiftar i blågrönt. Delar av krukans insida är utan glasyr. Fotringen har torkats ren från glasyr och har inga spår av brännugnsstöd.
Pionen var ett mycket uppskattat motiv på dekor under Joseon (1392-1910) och sågs som en symbol för rikedom och nobless. Särskilt under 1800-talet målades pioner ofta på blåvitt porslin i en typisk schematisk stil på vilket dekoren på det här föremålet är ett gott exempel. På andra bevarande föremål av den här typen återfinns ofta huvudmotivet tillsammans med ett band av yeouidu (molnformad lyckobringande symbol). Föremålet häröver användes troligen till förvaring av kryddor och andra livsmedel. Globformade krukor av den här typen tillverkades i stor mängd under senare Joseon, många av dem i brännugnarna i Bunwon-ri, Gwangju, Gyeonggi-provinsen.
- Beskrivning, engelska
This globular jar has a wide mouth with a flaring lip. The foot is low and has almost the same circumference as the mouth, giving the jar a well-balanced appearance. Two identical peony sprays painted on either side in underglaze cobalt blue encircle the bulging body of the vessel. Spreading to the right, both sprays bear two blossoms, one in full bloom facing the front and a flower bud at the tip of the spray. The motifs are painted in the gureuk-style, which means the outlines were drawn in darker blue and filled in with different shades of blue wash. The systematic use of shading in the depiction of the flowers enhances the painterly quality of the decoration: a dark blue was applied to the interior of the petals, a lighter blue wash to fill in the petals, and the outer edges were left white. A secondary motif in the form of a key-fret border (thunder-pattern; Korean: noemun) adorns the neck of the jar. A double line runs around the mouth, and a single line runs around the foot of the jar. In some areas, the blue pigment bleeds into the glaze, rendering the design slightly blurred. The regular, translucent glaze has a greenish-blue tinge. Parts of the interior of the jar are unglazed. The footrim has been wiped free of glaze and bears no traces of firing supports.
Regarded as a symbol of wealth and nobility, the peony was a much favoured decorative motif during the Joseon period (1392–1910). Especially in the 19th century, the peony featured prominently on blue-and-white porcelain in a distinct schematic style of which the decoration of this particular object is a good example. In other extant artefacts of this type, the main motif can be seen in combination with a band of yeouidu (cloud-shaped well-wishing symbol). The object described above probably served as an everyday container for condiments and other foodstuffs. Globular jars of this kind were produced in large quantities in the late Joseon period, many of them in the kilns of Bunwon-ri, Gwangju, Gyeonggi Province.
- Beskrivning, korea
이 구형의 항아리는 구연부가 넓고 바깥으로 외반된 모양이다. 낮은 굽은 그 지름이 구연부의 것과 거의 유사하여 균형적인 기형 (器形)을 이루고 있다. 청화안료로 나란히 그려 놓은 두 개의 모란 절지는 항아리의 둥근 몸체를 두르고 있다. 오른쪽으로 뻗어 나가는 각 절지 중간에 만발한 모란꽃과 끝에 꽃눈이 하나씩 달려 있다. 이 소재는 구륵화법 (鉤勒畵法)을 응용하여 그린 것으로, 이는 짙은 청색으로 윤곽선을 그린 후 안을 각기 다른 농도의 청색으로 채색한 것을 의미한다. 모란 꽃송이에서 꽃잎 안쪽을 농청색으로 칠하고, 연한 파란색으로 꽃잎을 다 채운 후, 바깥 부분은 흰색으로 남겨두는 이러한 체계적인 명암의 사용방식은 이 작품에 회화적 수준의 장식성을 더해주고 있다. 모란절지문과 어울러, 어깨에는 뇌문대 (雷文帶)를 돌리고 구연부에는 쌍선 (雙線), 굽에는 단선 (單線)을 그려 놓았다. 곳곳에 청화안료가 유약을 타고 번져 문양이 살짝 흐릿하다. 전면에 담청색을 띠는 유약이 고르게 시유되었는데, 항아리의 안쪽 일부분은 유약 처리가 되어 있지 않다. 굽 바닥은 유약을 입히지 않았고 모래받침 흔적이 없다.
모란은 부귀영화의 상징으로 조선시대 미술에서 흔히 볼 수 있는 장식소재이다. 19세기에는 모란꽃은 여러 종류의 청화 백자에 주된 장식의장으로 나타나며, 이러한 특징을 이 시기의 대표적인 미술작품인 <백자 청화 모란문 항아리>에서 확인할 수 있다. 이와 비슷한 다른 유물들에서는, 주된 문양인 모란꽃이 여의두문대 (如意頭文帶)와 함께 배치되어 있는 경우가 많다. 본 유물은 식재료를 보관하기 위한 일상용기로 사용한 것으로 추정된다. 조선시대 후기에 구형 또는 타원형의 청화 백자 항아리는 경기도 광주 분원리 가마터에서 대량으로 생산되었다.
- Beskrivning, tidigare
Kruka, sen Joseon, 1800-tal. Klotformad kruka med kort, utvikt hals.
Dekorerad i underglasyrblått med pionranka och meanderbård.
; Inköp av Departementssekreterare Olle Hellberg, Helsingborg- Materialkategori
- keramik
- Material
- porslin
- Material, engelska
- ceramicsceramics; porcelainporcelain
- Material, korea
- 백자 白磁%EB%B0%B1%EC%9E%90%20%E7%99%BD%E7%A3%81; 도자기 陶磁器%EB%8F%84%EC%9E%90%EA%B8%B0%20%E9%99%B6%E7%A3%81%E5%99%A8
- Höjd
- 12,5 cm12%2C5%20cm
- Diameter
- 15,2 cm15%2C2%20cm
- Namn - förvärvat från
- Hellberg, Olle (1919-04-10 - 2012-10-23), departementssekreterare
- Beskrivning
Olle Axel Oscarsson Hellberg, född 10 april 1919, Göteborgs domkyrkoförs, Göteborgs stad, Göteborgs och Bohus län, Västergötland,
död 23 oktober 2012, Oscar, Stockholm (Oxenstiernsgatan 31, Lgh 1502) departementssekreterare.
Änkling (7/9 2007).
D Olle Hellberg sålde föremål till Östasiatiska museet 1985.
- Källor - http
- runeberg.org, collections.smvk.se
- Tidpunkt - förvärv till museet
- 19851985
- Förvärvsomständigheter
- Inköp av Departementssekreterare Olle Hellberg, Helsingborg
- Förvärvsomständigheter, engelska
- Purchased from State-Secretary Olle HellbergPurchased%20from%20State-Secretary%20Olle%20Hellberg
- Förvärvsomständigheter, koreanska
- 국무 장관인 올레 헬베리(Olle Hellberg)로부터 구입%EA%B5%AD%EB%AC%B4%20%EC%9E%A5%EA%B4%80%EC%9D%B8%20%EC%98%AC%EB%A0%88%20%ED%97%AC%EB%B2%A0%EB%A6%AC%28Olle%20Hellberg%29%EB%A1%9C%EB%B6%80%ED%84%B0%20%EA%B5%AC%EC%9E%85
- Källor
Siggstedt, Mette. Korea på Östasiatiska Museet – Östasiatiska museets utställningskatalog nr 67 (Korean Art in the Museum of Far Eastern Antiquities – Museum of Far Eastern Antiquities Exhibition Catalogue no 67). Stockholm: Östasiatiska museet, 2011.
Gompertz, Godfrey St George Montague. Korean pottery and porcelain of the Yi Period. London: Faber, 1968, plate 102B.
Kang, Dae-gyu, et al. In Blue and White - Porcelain of the Joseon Dynasty. Seoul: National Museum of Korea, 2015, pp. 220-222.
미국 코넬대학교 허버트 F. 존슨 미술관 문화재 (Korean Art Collection of the Herbert F. Johnson Museum of Art Cornell University), 국외 한국문화재 조사보고서 제9권 (Reports and catalogues of survey results on Korean artifacts housed in foreign institutions XIX). Daejon: National Research Institute of Cultural Heritage, 2009, pp. 312-313.
Kim, Samdaeja. 한국문화재 - 미국 뉴어크박물관 소장 (Korean Collection of the Newark Museum). Seoul: Overseas Korean Cultural Heritage Foundation, 2016, p. 107.
- Utställningar, historik
- ÖM 1966%C3%96M%201966
- Publicerad
Siggstedt, Mette. Korea på Östasiatiska Museet – Östasiatiska museets utställningskatalog nr 67 (Korean Art in the Museum of Far Eastern Antiquities – Museum of Far Eastern Antiquities Exhibition Catalogue no 67). Stockholm: Östasiatiska museet, 2011, p. 98.
ÖM, katalog nr. 90.
- Sökord, engelska
- ceramicsceramics; potterypottery
- Tillståndsbedömning
- En 2 cm lodrät spricka på mynningskanten. Flisor på fotplattan avslagna.
- Tillståndsbedömning, engelska
- A vertical 2 cm crack can be seen on the lip. Parts of the footrim have been chipped off.
- Tillståndsbedömning, korea
- 주둥이 한 곳에 2 cm의 금이 있다. 굽다리에 여러 군데가 파손되었다.
- Ursprungsregister
- omInvomInv; omDokomDok
- Belongs to Samling
- OM-1985 Olle Hellberg
::
Olle Hellberg
Important to know about the information in the online collection database
Leave a comment
Here you can leave a comment. You have to supply an e-mail, an alias and you have to approve the conditions.